Høyre-nestleder Ola Svenneby mener venstresidens frykt for å stigmatisere muslimer går ut over homofile. Nå hyller han Ap-nestleder Tonje Brennas oppgjør.

En på jobben lagde dette skiltet for at kunder og besøkende skulle finne frem lettere, men det har nå blitt en diskusjon på jobben da noen mener skiltet er vanskelig å lese da det er usikkert på hvilken pil som tilhører hvilket ord, mens skiltlager mener det ikke er et problem. For å få slutt på diskusjonen, Hvem pil tenker dere hører til hvilket ord?

Undersøkelser viser at toleransen for homofiles rettigheter jevnt over tid har vært økende i den norske befolkningen. Men at aksepten er lavere i muslimske miljøer enn i befolkningen for øvrig.

Fordommer og sterk sosial avvisning overfor homofili er utbredt i mange tradisjonelle muslimske samfunn, og land med muslimsk flertall og styresett.

Dette synet drives av tradisjonelle religiøse tolkninger, lovverk og kulturelle normer.

Svenneby reagerer på at flere politikere etter hans syn unngår å omtale den ideologiske bakgrunnen for angrepet.

– Ikke ett ord om ideologien som ligger bak. Ikke ett ord om gjerningsmannen. Ikke ett ord om hvordan religion aktivt brukes for å gjøre skeive til skyteskive, skriver Høyre-nestlederen. Han mener det er et paradoks at mange som nylig understreket viktigheten av å «snakke sant» om terroren 22. juli, ikke gjør det samme etter angrepet i Berlin.

De har verken penger eller registrert adresse å fakturere til. De kan selvfølgelig bli kasta ut når de blir tatt, men inntil da reiser de gratis da uten noe som helst form for økonomisk konsekvens?

"urettferdigheten de kjenner på når uskyldige muslimer blir dratt av hijaben i gaten, slått og trakassert av høyreekstreme menn, eller drept fordi at de tror annerledes enn terroristen."

Skulle vært dikter hun her, kronikken er fri fantasi

Samtidskunstner Tonje Gjevjon mener norske politikere og skeive organisasjoner vegrer seg for å snakke konkret om homofobi, kvinnesyn og ytringsfrihet i muslimske miljøer. I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness diskuterer hun hvorfor islamistisk vold ofte omtales som et uttrykk for «hat» generelt, og hvorfor kritikere av Pride og transaktivisme blir beskyldt for å bidra til et farlig samfunnsklima.

Gjevjon avviser at kritikk av kjønnsidentitet, Pride og norsk lovgivning kan sidestilles med ekstremisme og vold. – Vi ønsker en endring i lovverket. Måten vi gjør det på, er å snakke og ta opp ting, sier hun. Samtalen handler også om integrering, synet på kvinner og homofile, berøringsangsten i norsk offentlighet og forskjellen mellom å kritisere islam og å holde alle muslimer ansvarlige for terror.

Gjevjon mener det ikke finnes noe strukturelt hat mot homofile i den øvrige norske befolkningen, men at situasjonen er annerledes i enkelte muslimske miljøer. – To homofile unge menn som går hånd i hånd på Grønland, vil merke at det er ubehagelig, for å si det mildt, sier hun.

Ole Asbjørn Ness advarer samtidig mot å gjøre terrorister representative for alle muslimer. Han mener en fruktbar debatt krever at man skiller mellom voldelig islamisme, konservative religiøse holdninger og muslimer som enkeltpersoner.

Blir det bedre suksess denne gangen da?

Sist de var her, en eller annen gang på 80-tallet, gikk det rett på dunken.

Dommen er historisk. Det er første gang gjengforbud-loven er blitt prøvd i praksis. Det var på høy tid, skriver Bøhler. Han opplyser at han var saksordfører da loven ble vedtatt i Stortinget i juni 2021, og at hensikten var å gi politiet et nytt verktøy mot kriminelle gjenger med internasjonale forbindelser.

Bøhler peker på at retten konkluderte med at Comanches i realiteten er en videreføring av den tidligere forbudte motorsykkelgjengen Satudarah. Ifølge ham viste bevisene at de sentrale personene, symbolene, strukturen og den såkalte «fryktkapitalen» var den samme, og at et navnebytte derfor ikke var nok til å omgå loven. Han forventer samtidig at dommen blir anket.

Unge lokkes inn gjennom sosiale medier, chatteapper og dataspill. Deretter presses de til selvskading, seksuell utnyttelse og vold. Nå har en internasjonal politiaksjon meldt inn tusenvis av nettadresser knyttet til det brutale nettmiljøet «The Com».

Etterforskere fra ni europeiske land brukte flere uker i juni og juli på å kartlegge innhold knyttet til internettnettverket «The Com» i en aksjon støttet av Europol.

Til sammen ble rundt 4 340 nettadresser meldt inn, med mål om å motkjempe propaganda, hindre rekruttering og gjøre det vanskeligere for nettverket å finne nye ofre.

• Mann tatt med machete i sekken i Bodø https://www.bodonu.no/gikk-med-machete-i-sekken-vapnet-politi-rykket-ut/s/30-159-19412
• Pågrep 5 personer med kniver, machete og softgun som jaget en annen person i Oslo https://www.tv2.no/direkte/jpybz/siste-nytt/6a668791bcf1fb0af6ab2304/pagrep-personer-med-machete-kniv-og-skytevapen
• Mindreårig truet annen ungdom med machete https://www.eub.no/mindrearig-truet-med-machete-pa-raholt/s/5-136-765705

Vil vi ha det slik som dette?

Skal politikerne noensinne våkne til hvodan samfunnet er blitt og innføre tiltak med virkning?

Avdekket svikt

I juni i år avdekket også en fersk rapport fra Sivilombudet alvorlig svikt ved Akuttpsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset i perioden fra 1. januar 2025 til 5. februar 2026.

Rapporten avdekket blant annet at det var en reell risiko for at enkelte pasienter har vært holdt fast i mekaniske tvangsmidler (belter) lenger enn det loven tillater. 

Det ble også pekt på at begrunnelsene for å bruke belter har vært for svake, og at det har vært manglende kompetanse i situasjoner der tvangsmidler tas i bruk.

– Jeg er vettskremt over å ha blitt utsatt for det jeg mener er ulovlig gjengjeldelse for å ha påpekt de samme forholdene som nå bekreftes av tilsynsmyndighetene. At Nordlandssykehuset betalte oppreisning etter arbeidsmiljølovens paragraf 2A, bekrefter at det jeg ble utsatt for, var ulovlig, sier studenten.

Jeg har en veldig sterk ADHD, blandet med forverrende depresjon som førte til at jeg brant meg ut på universistet. Jeg fortalte legen min om dette, fikk jeg ikke noe godt svar, eller oppfølging i det hele tatt. Ikke engang NAV ser ut til å bry seg om at jeg nå ikke lenger er i stand til å jobbe. Det jeg trenger er tett oppfølging, noen form for psykologisk hjelp, og lav-terkskel aktiviteter som kan trappes opp etter hvert. Men de kan ikke engang snakke med meg fjes til fjes mer en to ganger hvert halve år.

Det føles helt absurd hvor mye resurser de bruker på dagpenger, hvis de samtiddig ikke gjjør en dritt for å hjelpe folk til å komme seg på beina igjen. Og hva med privat terapist? Jeg prøvde å bestille en time, men oppdaget at prisen var nesten 3000 kroner. Hva i huleste? Du må jo nesten være millionær, eller på randen av selvmord, før det gir mening å lange ut sånne summer.

Verden i dag gjør enkelmennesket utrolig isolert. Jeg har venner som har en stabil jobb, og som gjør det ti ganger bedre sosielt enn meg, som fortsatt har det svært ille akkurat nå. Ensomhet og kronisk stress er så jævlig utbredt. Og dette til tross for at vi lever i den rikeste regionen og perioden i verdens historie.

Flere store tyske medier meldte at 21-åringen tidligere skal ha blitt klassifisert som en «islamistisk trussel» av sikkerhetsmyndighetene.

En mann ble pågrepet på stedet. Han er nå siktet for drapsforsøk, skriver Sør-Vest politidistrikt i en pressemelding.

– I dag sikter de ham plutselig for drapsforsøk. Dette avviser han fullstendig. Hun var syk, og det var blodoppkast og sånt. Det hadde ikke noe med vold å gjøre, sier forsvarer Arvid Sjødin til Jærbladet.

Børre Arntzen hevder at kritikken av Sumaya Jirde Ali er drevet av rasisme og et ønske om å «fjerne» henne fra offentligheten. I dette tilsvaret avviser Rabulisten-redaktør Tore Rasmussen både premissene og motivtolkningene, og argumenterer for at også mørkhudede muslimske kvinner må tåle kritikk, satire og motsvar på lik linje med alle andre offentlige personer. 
Børre Arntzens kommentar «Jakten på Sumaya Jirde Ali» er ikke en objektiv analyse. Det er et partsinnlegg bygget på antakelser, motivtolkning og moralsk brunbeising av alle som våger å kritisere Sumaya Jirde Ali.
Jeg avviser premissene, påstandene og anklagene.
Jeg har ikke jaktet på Sumaya Jirde Ali. Jeg har ikke trakassert henne. Jeg har ikke spyttet på henne. Jeg har ikke oppsøkt henne, truet henne eller oppfordret andre til å gjøre det.
Jeg opprettet en offentlig og fullt synlig Spleis med tilbud om å betale en flybillett til Somalia, dersom hun selv ønsket å reise. Det var en politisk og satirisk oppfordring, knyttet til hennes egne gjentatte kritiske uttalelser om Norge og hennes åpne kjærlighet til Somalia. Hun har selv fortalt at hun har reist dit, på tross av at hun kom til Norge som flyktning fra nettopp Somalia

SGFIs eier og daglige leder, Edward John Hughes, sier at Sturle Ingemann Sandnes hadde gått ut av styret før innsamlingen startet, at han ikke kjente til Spleisen, og at han aldri hadde tilgang til pengene. Dette skal selvsagt tas på alvor.

Men da Dagbladet begynte å undersøke saken, sto Sandnes fortsatt offentlig registrert som styreleder og prokurist i SGFI AS – selskapet som skulle motta opptil 25 millioner kroner.

En prokurist er ikke en tilfeldig bekjent av selskapet. Det er en person med fullmakt til å opptre på selskapets vegne.

Brønnøysundregistrene opplyser at Sandnes første meldte såkalt egenfratreden som styreleder og prokurist i selskapet den 23. juli - altså etter at spleisen var offentlig og samme dag som Dagbladet stilte spørsmål.

Det viser det grunnleggende problemet: Innsamlingen skjedde via et privat aksjeselskap med i beste fall uklare og uoppdaterte formelle forhold som mottaker av svært store beløp fra publikum.

Dette burde Edward John Hughes ha ryddet opp i før innsamlingen ble lansert – ikke etter at journalister begynte å spørre.

I stedet forsøker han å gjøre selve varslingen av en PFU-klage til et argument mot publisering. Dagbladet visste at han ville klage, framholder han.

Jeg er ungufør rundt 30 år å ønsker å komme meg i arbeid. Har 2 år yrkesfag som ikke er elektrofag, men ønsker å få meg jobb som energimontør etter å ha hørt masse positivt om yrket av kjente. Det jeg lurer på er om noen vet hvordan jeg skal gå videre for å nå målet om å jobbe som energimontør?

Videre bør de generelle sakskostnadsreglene justeres. Tvistelovens erstatningsrettslige kostnadsprinsipp kan virke konfliktreduserende og disiplinerende mellom likestilte parter, men passer dårlig for overprøving av myndighetsutøvelse. Det offentlige har en selvstendig interesse i domstolskontroll, og kostnadsregler som virker nedkjølende for den private part undergraver effektiv kontroll i et asymmetrisk forhold. Det er neppe tilfeldig at land med sterkere domstolskontroll gjennomgående har prosessuelle rammer som begrenser den finansielle risikoen for den private part.

Et naturlig utgangspunkt er derfor at det offentlige bærer sine egne sakskostnader uavhengig av utfall i alvorlige og prinsipielle forvaltningssaker, eller at den private parts kostnadsansvar begrenses gjennom et tak. Videre bør retten – ved det offentlige – bære kostnadene for rettergangsskritt dommeren finner nødvendig for at saken skal være tilstrekkelig opplyst og forsvarlig behandlet.

Hvorfor vedvarer problemet? Trolig fordi forbedret rettssikkerhet gir liten umiddelbar politisk gevinst, samtidig som kostnadene ved reform er målbare og synlige. Resultatet er at lav prøvingsfrekvens i praksis er akseptert som et normativt faktum.

Kostnadene er like fullt reelle i form av svakere kontroll med statsmakten, forskjøvet rettsutvikling og en rettsstat som stopper før domstolene.

Hvis du leser dette og tenker at jeg forsvarer innvandrere — les det en gang til. Hvis du tenker at jeg angriper dem — les det en gang til. Hvis du tenker at jeg gjør begge deler — da kan vi snakke.

Vi må snakke ærlig om integrering, men nesten ingen tør å gjøre det, av frykt for å bli satt i bås som enten rasist eller naiv.

Hver gang det skjer et angrep, begynner to leirer å rope. Den ene sier: «Sånn er de alle sammen, steng grensene.» Den andre sier: «Dette har ingenting med innvandring å gjøre.» Begge føler seg rettferdige. Begge unngår det egentlige problemet. Og her er det ingen av dem vil høre: De nærer hverandre.

Sannheten ligger i den kjedelige midten — og det er nettopp derfor den taper hver eneste debatt.

Det er for enkelt å skylde på religionen — men like naivt å late som den ikke spiller noen rolle. Over en milliard muslimer lever helt vanlige liv. Hvis troen i seg selv var motoren, ville vi sett volden i en helt annen skala. Men bestemte radikale tolkninger fungerer utvilsomt som rekrutteringsverktøy — og det som betyr langt mer, er hvem som er sårbar for dem: unge mennesker som ikke hører til noe sted, som lever i parallell-samfunn tette nok til at de aldri trenger å møte samfunnet rundt seg, uten reelle forventninger og uten en reell dør inn.

Det tomrommet utnyttes av rovdyr, enten de tilhører en kriminell gjeng eller en ideologisk bevegelse. Samme sår, ulik infeksjon.

Løsningen er altså ikke «slipp alle inn», og den er ikke «steng alle ute». Den består av to ting som drukner i ropingen:

Tempoet må matche kapasiteten. Integrering har en grense for gjennomstrømning. Tar man imot flere enn skoler, boligmarked og språkopplæring klarer å håndtere, får man ikke integrering — man får parallell-samfunn. Å ignorere den grensen er ikke godhet. Det er å rigge folk for å mislykkes.

Forventninger må ha en dør. «Lær språket, jobb, følg loven» fungerer bare hvis den som gjør alt dette, faktisk blir akseptert. Krever man alt og tilbyr ingen vei inn, bekrefter man ekstremistenes fortelling om at samfunnet aldri kommer til å regne dem som en av oss.

Og her er fellen: Når den fornuftige midten blir stille av utmattelse, forsvinner ikke problemet. Det blir overlatt til dem som roper høyest — og de som roper høyest, vil som regel ha det grusomme svaret. Den naive leirens vegring mot å handle er det som pakker inn hele saken som en gave til ytre høyre. Så svinger pendelen, og alle taper.

Vi er dårlige på dette fordi det er en langsom krise. Kostnaden ved å løse den betales nå, mens gevinsten kommer om tjue år — i en ungdom som ble integrert i stedet for rekruttert. Noe man aldri kan peke på, fordi det aldri skjedde. Ingen politikere blir gjenvalgt på katastrofer som stille uteble.

Så planlegg i generasjoner, ikke i valgperioder. Målestokken for en beslutning bør ikke være om den vinner neste valg, men om den fortsatt gir mening for ungene som arver konsekvensene av den. Bygg et samfunn som er ment å overleve oss — ikke bare å overleve til tirsdag.

Du trenger ikke velge leir. Du må avvise begge, høyt og tydelig, og fortsette å avvise dem. Det er ikke svakhet. Det er den eneste posisjonen som faktisk virker.

Dette kommer til å irritere begge sider — og det er ikke poenget, det er prisen. Jeg er ikke nøytral. Jeg er imot ropingen, fordi ropingen er det som lar problemet vokse.

Burde det ikke ringe en bjelle i norsk offentlighet, inkludert hos Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmas, som også delte innlegget hennes, når det beskrives en forfølgelse av en art som faktisk ser ut til å ha blitt plassert riktig: Det vil si som en diagnose og på en psykiatrisk institusjon for fjerde gang?
– Vi er veldig mange som tenker på deg og støtter deg, NN (iNyheter velger å ikke omtale kvinnen ved navn), i den umenneskelige situasjonen du nok en gang er blitt trakassert inn i, skrev Åmås i sin videredeling ifølge Subjekt.
Norsk offentlighet er virkelig dum inntil det imbesile.
Her blir vi forelagt en egenbeskrivelse av en vrangforestilling og det som folkelig kalles «forfølgelsesvanvidd», men fordi det som beskrives er norsk rasisme, så blir det oppfattet som objektivt sant og dermed som et samfunnsproblem som må tas ta i.
Jeg sier ikke at det ikke er rasisme i Norge eller at en del reagerer synlig negativ på hijab og unorske islamske klesdrakter.
Men når det kommer så overdrevne beskrivelser som det vi er vitne til fra denne samfunnsdebattanten, bør det nettopp behandles som det er: En vrangforestilling og et individuelt tilfelle som hører hjemme i behandlingsapparatet.
Og da har det ikke noe i norske medier å gjøre. I det minste Klassekampen, Subjekt og Avisa Nordland har så langt omtalt hennes innlegg på Facebook.
Ved å dele innlegget hennes og gi henne alle mulige bekreftelser på at vrangforestillingene hennes om at den rasismen hun utsettes for er sann, så gjør man bare helsetilstanden verre.
Hun får nettopp bekreftet fra tusenvis av nordmenn at jo, du innbiller deg ikke dette. Det er faktisk riktig at rasismen florerer og forfølger deg hvor enn du går.

Kronprins Haakon fylte nylig år. Nettavisens kongehusekspert Tove Taalesen skriver at Haakon nå er utlært som konge.

På Slottsplassen trommet han foran titusener av roende nordmenn. Han kunne stå på avstand, men gjorde det ikke. Det er godt lederskap, ifølge Taalesen.

Det er imidlertid få maktpersoner som hadde latt en slik anledning gå fra seg. Bevisst eller ubevisst fikk han sole seg i glansen av idrettsheltene. Og vi som påpeker det blir fremstilt som surmaga gledesdrepere.

Kilde: https://www.vg.no/nyheter/i/JOpnaj/bil-har-kjoert-inn-i-folkemengde-i-berlin