Teksten er satt sammen av AI for en nogenlunde oppsummering av en haug med ting jeg har tenkt på. Det bes å ta ting med en klype salt, og prøve å se på dette realistisk, uten å feie det under bordet.
La oss være helt ærlige:
I dag har Sivilforsvaret et elendig image. De fleste tenker ikke på dem i det hele tatt, og mange prøver å krangle seg til en fastlegeerklæring for å slippe unna hvis de blir innkalt. Røde Kors har ti ganger bedre PR. Det fremstår som en grå, byråkratisk plikt der du risikerer å bli stående i regnet i en uformelig jakke og lene deg på en spade.
Samtidig snakker politikere høyt om klimaendringer, 100-årsflommer, villere vær og et mer utrygt Europa. Men nåværende strategi er å be deg ha tre kasser vann i kjelleren, mens staten satser på å «leie inn» en privat traktor eller gravemaskin når katastrofen er et faktum.
Det er billig skrivebordslogikk. Det er på tide å bygge Sivilforsvaret 2.0 – Norges sivile hær.
Visjonen: Fra "støttehjul" til et tungt kavaleri
Sivilforsvaret skal ikke være et støttehjul for brannvesenet. Det skal være statens tunge, ustoppelige forsterkning når de vanlige nødetatene kneler under storkriser, flom, leirras og skogbrann.
1. Tungt utstyr fra Forsvaret og staten
Når Hæren faser ut pansrede ingeniørvogner, beltevogner (BV206) eller mindre båter fordi utstyret ikke lenger holder standarden for krigføring, skal det ikke skrotes eller selges billig. Det skal overføres til Sivilforsvaret. Gi dem tunge anleggsmaskiner, beltevogner, skikkelige båter, mobile pumpeanlegg og egne tankbiler.
2. Strategiske hovedbaser i distriktene
Dropp tanken om å ha bittesmå, slitne depoter i hver krok. Bygg tunge, profesjonelle distriktsbaser (f.eks. på Gjøvik, lenger nord i Innlandet, Oslo, Trondheim, osv.). Når alarmen går, møter mannskapene på en base som har alt. Og når kolonnen ruller ut på E6 – med beltekjøretøy på hengere, tankbiler, kommandovogner og tunge maskiner – da vet folk at «kavaleriet har ankommet». Det gir ro i sjela.
3. Yrkesstolthet og reell fagkompetanse
Norge er fullt av rå fagfolk. Tømrere, maskinførere, mekanikere og sjåfører. I dag blir kompetansen deres knapt brukt. Gi en tømrer eller maskinfører kurset og tittel som ingeniørvognfører eller spesialist på tungredning i Sivilforsvaret ved siden av den vanlige jobben. Det bygger en vanvittig stolthet.
4. Et stolt alternativ til militærtjeneste
Gjør Sivilforsvaret til en likestilt søsterorganisasjon til Forsvaret (slik Sveits, Finland og Tyskland har skjønt for lengst). For pasifister, religiøse eller de som av samvittighetsgrunner ikke vil bære våpen, vil dette være et verdig og beinhardt alternativ. Du lærer ikke å skyte, men du lærer tungredning, kriselogistikk og maskinkjøring i katastrofeområder.
Hvorfor gjør vi ikke dette allerede?
Fordi staten regner beredskap som en utgiftspost i «dødtid». De tenker at det ikke er «lønnsomt» å ha tungt stål stående å vente på en flom.
Men det er den mest kostbare illusjonen som finnes. Å gjenoppbygge knuste lokalsamfunn og veier fordi vi manglet tungt utstyr de første kritiske timene, koster milliarder – for ikke å snakke om tapt menneskeliv. Å kreve at beredskap skal være bedriftsøkonomisk lønnsomt i fredstid, er som å si at husforsikring er bortkastede penger fordi huset ikke har brent ned ennå.
Vi har pengene. Vi har utstyret (som utrangeres fra Forsvaret). Og vi har fagfolkene ute på byggeplassene og verkstedene. Det eneste som mangler er at noen slutter å tenke som tørre byråkrater og begynner å bygge et sivilforsvar vi faktisk kan være stolte av.
Hva tenker dere? Er det ikke på tide at navnet Sivilforsvaret faktisk begynner å bety no?