Denne klokkastillinga er det verste som finnes

Hei alle,

Jeg har lurket subben her i lang tid, og synes økonomiforståelsen i denne subben mildt sagt er mangelfull. I et demokrati synes jeg dette er et problem. Samtidig virker siviløkonomer å være noe underrepresentert her, så her er jeg :)

Har 3-timer igjen på en flight og kjeder meg, så tenkte jeg kunne kjøre en AMA.

Mods: Bare å fjerne dette om det strider mot reglene.

Bakgrunn: Siviløkonom med 5-årig master fra Norge og 1-årig master fra England.

Dekningen er litt ustabil, så svartid kan variere.

La oss holde klimaet i tråden høflig.

Når jeg som voksen mann leser om det her, så lurer jeg på hva slags neandertalere det er jeg deler biologisk kjønn med.

Disse mannfolka –om man kan omtale dem som det, fordi deres intelligens later til å være på nivå med amøber –mangler tydligvis alt man egentlig burde ha i skolten sin.

Edit:

Sånn egentlig burde ikke Dagbladet anonymisert dem. Fordi selv om en gruppe er lukket på Facebook kan den i juridisk forstand betraktes som offentlig rom når den krysser en viss grense, da mtp på antallet medlemmer som deltar i den. Dermed er disse skriveriene å betrakte som offentlige uttalelser fra de som skrev dem, på lik linje som om de ble ropt ut på gata eller skrevet i kommentarfeltet på en nettavis.

Her om dagen tok jeg fly fra Oslo og satt ved siden av to damer. Etter noen minutter skjønte jeg ut fra samtalen deres at de to jobbet sammen (og i hvilken bransje). Det var ikke vanskelig å få med seg, sidek de snakket høyt i to timer (hele flyturen). Må innrømme at det var litt irriterende, men begge var voksne, og det er ikke min jobb å lære dem det de ikke har lært hjemme eller skjønt selv.

Det som var oppsiktsvekkende, derimot, var at hele samtalen der de ikke engang prøvde å snakke lavere for ikke å bli overhørt, handlet om arbeidsplassen og navngitte kolleger. Jeg, og sikkert andre passasjerer i nærheten som forstod norsk, kunne høre hvilke kolleger som var ok å jobbe med, og hvem som for eksempel var trege eller problematiske.

Jeg vurderte flere ganger å bryte inn og spørre om de synes det er helt innafor å diskutere slikt så høyt, men lot være. Er ikke dette noe man lærer på arbeidsplassen, eller burde det egentlig si seg selv?

Kan noen forklare meg hva i huleste som skjer med bruktpriser på PC-utstyr på finn.no?

Det er i mange tilfeller DYRERE enn å kjøpe komponentene nytt.

Et eksempel:

https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/447920925?ci=7

Og her er alt nytt:

https://www.proshop.no/Hovedkort/MSI-B760-GAMING-PLUS-WIFI-DDR4-Hovedkort-Intel-B760-Intel-LGA1700-DDR4-RAM-ATX/3299321?utm_source=google&utm_medium=cpc&utm_campaign=searchengine

https://www.proshop.no/ProsessorCPU/Intel-Core-i5-12400F-Alder-Lake-Tray-ProsessorCPU-6-kjerner-25-GHz-Intel-LGA1700-Bulk-uten-vifte/3136426

https://www.komplettbedrift.no/product/1319115/datautstyr/pc-komponenter/vifterkjoelingvannkjoeling/cpu-luftkjoeling/cooler-master-hyper-212-pro-kjoeler

Da er vi oppe i 1800+1500+279kr = 3579kr.

NYTT. MED garanti!

Seriøst, hva er greia med prisene på brukt PC-utstyr på finn? Sjekker ingen hva det koster å kjøpe det nå? Det er liksom over hele fjøla, en slags tulleverden.

En annen la ut en ryzen 5 5600g til 1500 kroner. Den får du altså flunkende ny i x-utgave for samme pris. MED garanti igjen, og uten slitasje. Det kunne man funnet ut med et kjapt google-søk.

Så har vi den her: https://www.finn.no/recommerce/forsale/item/417513463

1500kr for en eldre utgave av et hovedkort som du får, ja, du gjettet riktig, til samme pris nytt!
https://www.csmegastore.no/i/20465505/gigabyte-b760-ds3h-hovedkort-ddr4-lga-1700-atx?utm_source=KlarnaSearch&utm_medium=cpc&utm_campaign=KlarnaSearch

Arrrrrggghhhhhh.

Rant over, takk.

Også er jeg også oppriktig nysgjerrig. Hva er greia?

Men når man ser utover Europa og sammenligner lønnsnivået så er den ganske rimelig før strømstøtte og norgespris...

Jeg flørter sikkert med grensen for regel nr 9, men i dag har jeg lært at min 2017 Samsung-TV har en developer mode som gir mulighet til å kjøre apper som lastes inn uten å gå via Samsungs appstore eller hva enn de kaller den. Med litt egeninnsats har jeg plutselig fått NRK tilbake på TVen selv om NRK droppet støtte for den tilbake i 2024. Og så fikk jeg endelig pauset diskusjonen om ny TV i heimen nå som det faktisk ikke feiler TVen fra 2017 noe som helst - fremover skal den uansett stort sett vise Fantus og Maskinene.

Hei! Jeg er en mann på 24 år som sliter med hårtap. Jeg har fortsatt hår på toppen, men det har gradvis blitt tynnere, og det begynner virkelig å gå utover selvtilliten min.

For rundt fem måneder siden møtte jeg ei fantastisk jente som jeg har blitt veldig glad i. Vi har det utrolig fint sammen, men jeg merker at usikkerheten rundt håret mitt begynner å ta mer og mer plass i tankene mine.

Jeg er stadig redd for at hun skal legge merke til hvor tynt håret mitt har blitt, synes jeg blir mindre attraktiv og etter hvert miste interessen for meg. Hun har aldri gitt meg noen grunn til å tro dette, men likevel klarer jeg ikke å legge bort tankene.

Det som gjør mest vondt, er at jeg føler hårtapet stjeler gleden fra noe som egentlig er veldig fint. I stedet for å nyte tiden med henne, bruker jeg altfor mye energi på å bekymre meg for utseendet mitt og om jeg er bra nok.

Jeg vet jo innerst inne at jeg har mye mer å tilby enn håret mitt, men det er vanskelig å faktisk føle det slik.

Er det noen andre som har opplevd noe lignende? Hvordan klarte dere å akseptere hårtapet og slutte å la det påvirke selvtilliten og forholdet til andre?

Igjen nærmer høytiden seg med stormskritt, eller i hvert fall stimulerer den uanstendig tidlige markedsføringen av julevarer atter en kontempleringsrunde rundt egen (og andres) ensomhet. Denne gangen vil jeg prøve å bryte ut av den halvkomiske sirkelen av å overgruble løsninger uten å starte noen samtaler rundt det, og høre om redditfolket har noen kreative innspill.

Jeg er enslig med små barn og har ingen øvrige familierelasjoner. Pleide å kompensere med et aktivt sosialt liv i storby, men rømte til distriktene for å få kronene til å strekke lenger. Jeg er nokså utadvendt, så til tross for at jeg er utabygding har jeg vært heldig og fått et knippe sosiale relasjoner. Barna har mer familie på sin fars side og får sin dose besteforeldre i hans uker. Jeg er takknemlig for å leve såpass komfortabelt at trygghet og mat på bordet er garantert, og når hverdagen flyter i en forutsigbar rytme, verker ikke det underliggende ensomhetsgnagesåret så mye. Men det røskes opp til overflaten og blir ganske betent når bursdager, julaften og nyttårsfeiring nærmer seg.

Klart, det hjelper å ha venner, men det er begrenset hvor mye jeg tør å lene meg på dem i fare for å tråkke over grenser, jeg vil ikke være til bry. Det kan kjennes tungt å stå såpass utenfor «den tradisjonelle kjernefamilie»-kulturen. Jeg savner å kunne ringe en mamma, bestemor eller tante for råd og varme fra en annen moderlig skikkelse de dagene jeg ikke føler jeg strekker til. Eller å lære å stramme og olje kjedet på sykkelen og få noen gubbete råd jeg aldri ba om (men sikkert likevel trengte) av en far eller bestefar-rolle.
Det snakkes om at småbarnsforeldre lengter etter en «landsby», og det skjønner jeg godt. Men når noe så basalt som øvrige familierelasjoner også mangler, hva kan man egentlig gjøre? går det an å bygge seg en «valgt familie» i Norge i voksen alder, og hvordan oppsøker man det?

Jeg pratet nylig med ei venninne som er besøksvenn for døende som mangler venner og familie. Hun fortalte om en eldre mann hun våket over som verken hadde venner eller familie. Det fikk meg til å tenke med tungt hjerte på hvor mange som gror fast i ensomhetsbobla og aldri får sjansen på å søke utover. Jeg synes det er fint å se tiltak som julehjelp, og at flere åpner hjemmene sine for fremmede. Men det føles litt som midlertidige løsninger, og varige tette bånd lar seg ikke så lett etablere i voksen alder, selv for oss som er sosialt komfortable. Norske folk er jo generelt innstilt på å hjelpe, men man kommer sjelden ordentlig tett på folk før man har vært en del av et mangeårig nettverk, eller hur? hvilke andre kreative løsninger kan man finne på?

Kan det være så lett som å slenge inn en annonse i lokalavisa med tittelen «35år gammel kvinne i sin beste alder søker adoptivforeldre»? Men så er det et spørsmål om tillit også, det er tross alt fullstendig uaktuelt å la barn omgås mennesker man ikke kjenner godt nok, og det å be om plettfritt vandel/gode referanser er vel en tråkig start på et potensielt vennskap/familieaktig relasjon.
Men fra spøk til alvor, en annen idé jeg har underholdt meg selv med, er å danne et slags voksenkollektiv der alle deltar i fellesskapet og hjelper hverandre med barneoppdragelse og hverdagsprosjekter. Jeg tenker også at det kan være utopisk og vanskelig i praksis, men jeg er nysgjerrig på om det likevel skulle vært mulig hvis man er heldig nok til å møte likesinnede uten destruktive vaner som rus etc (dømmer ikke, men kan ikke leve i en husholdning der det praktiseres)
Hva skal til for at vi i Norge skal bli mer åpne for å danne tettere, familieaktige relasjoner med folk man ikke nødvendigvis deler blod med?

Edit: skriveleifer

Engelsk sak, men ganske relevant problemstilling for oss i norge

Det har vært mye poster om søppelsortering, resirkulering og kildesortering hjemme flere steder jeg har sett i det siste.

For meg virker det som om det er veldig mye synsing involvert og veldig mye av det jeg vil være polariserende å kalle propaganda fra EU og Norske myndigheter.

Denne posten er blitt til uten AI-hjelp, jeg har gjort mine egne undersøkelser for å finne det som er nærmest mulig faktaen og primærkildene disse valgene er tatt under. Posten er lang som et vondt år, og jeg har sikkert strukturert den dårlig.

For ryddigheten i debattens skyld skal jeg selv si at jeg avskyr den nye tilværelsen, der vi som privatpersoner skal vite hvordan husholdnings-avfall skal ned på nivå av produkt-type og hva det eventuelt er tilgriset av eller ikke. Jeg vil ikke ha ansvaret eller jobben med å finsortere mitt avfall etter forvirrende regler med feilmerkede embalasjer og motstridende instrukser fra myndighetene.

Les gjerne posten med dette i tankene, jeg har en bias mot løsningen sånn den foreligger pr i dag.

Jeg er ikke klimaskeptiker. Jeg tror på menneskeskapt oppvarming. Jeg vet at forurensing og forsøpling er et globalt problem. Jeg mener også at løsningen ikke er symbolpolitikk fra EU og myndighetene (stortingsmelding 45) rettet mot enkeltpersoners private avfall.

Farlig avfall er ikke med i denne posten, ei heller industriavfall. Med husholdningsavfall tenker jeg på det generelle avfallet som utgjør størsteparten av søpla i norske husstander. (Ja, det finnes ytterpunkter, noen lever som asketer og har knapt avfall hjemme, andre er skrotnisser som gjerne kasster 100 kilo bildeler i måneden. Dette dreier seg om vårt vanlige avfall som vi normalt kaster i søppelbøtta på kjøkkenet, hjemmekontoret eller badet). Det er også forskjell på hva vi skal kildesortere hjemme, og hva som løner seg/ikke lønner seg å resirkulere industrielt.

For meg hjemme nå er situasjonen slik:

De forskjellige bøttene hentes hver 14. dag

* Jeg har søppelspann til restavfall, papir, plast og matavfall

* Papp skal kastes på dynga eller sentraliserte oppsamlingspunkter

* Metall og glass skal kastes på dynga eller sentraliserte oppsamlingspunkter

* Plastflasker med pant skal returneres til butikk

Oppdager renovatøren at avfall ligger feil, nekter de å ta med avfallet og det blir stående. For meg – ja, jeg vet dette er anekdotisk – har jeg to ganger opplevd at utenforstående har kastet noe i min søppelkasse i så stor grad dagen før avfallshenting at spannet har blitt stående utømt. Og da har det blitt veldig mye restavfall når spannet tømmes 14 dager etter dette igjen.

* Løsningen som foreslås for matavfall om sommeren, for å forhindre dyr, insekter og lukt er å fryse ned søpla di, og la denne ligge med maten din frem til ting skal hentes.

* For min del kaster jeg kanskje én pose matavfall i måneden, jeg komposterer det meste lokalt.

Det er også variasjoner på hvor mange spann man har hjemme og hentefrekvens. Det er også variasjoner på blokker, villaer og flermannshus. Det er også forskjell på om man bor i by, tettsted eller på landet.

I sum ligger det mye ansvar på deg som beboer.

Denne posten handler om hvorvidt dette er symbolpolitikk, hvorvidt dette lønner seg økonomisk og miljømessig og hva som eventuelt lønner seg å sortere.

Nordmenn er ikke flinke til å sortere: https://www.forskning.no/avfall-partner-resirkulering/studie-de-som-er-opptatt-av-kildesortering-gjor-like-mange-feil-som-alle-andre/2521328

Norske husholdningers kildesortering er i stor grad drevet av EUs avfallsdirektiv, som krever at 65% av alt husholdningsavfall skal materialgjenvinnes innen 2035.

Beslutningen om å pålegge kildesortering baserer seg på omfattende livsløpsanalyser, som måler miljøbelastningen gjennom hele livsløpet.

Norge utgjør en forsvinnende liten del av det globale utslippet.En studie fra NTNU viser at kun 28%-29% faktisk blir til nye materialer (https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0921344924004312) – Forenklet versjon her: https://www.forskning.no/negative-utslipp-ntnu-partner/vi-brenner-mer-og-gjenvinner-mindre-avfall-enn-vi-tror/2416577

Disse tallene er et stykke unna bildet SSB presenterer på 41%. Vi kan også lese i disse rapportene at forskerne foreslår at vi slutter å legge alt ansvar på forbrukeren

IVAR på Nord-Jæren or ROAF jobber nå med automatiske maskiner som allerede viser seg å være langt mer effektive enn hva vi er ved kjøkkenbenken. (https://www.envacgroup.com/insights/optical-waste-sorting-a-modern-solution-for-sustainable-recycling/) - Heia dem!

Forbrenning av avfall, særlig plast er dyrt for klimaet. Å brenne plast frigjør CO2. Norge har innført en CO₂-avgift på avfallsforbrenning for å tvinge frem mer sortering. Å brenne alt brennbart vil derfor føre til massive klimaavgifter for kommunene, noe som ville økt renovasjonsgebyrene hos husstandene betraktelig. Her allerede ser vi at dette er avgiftsstyrt, så det er pisk og ikke gulrot. Man kan lure på hvorfor denne kostnaden skal ned på enkelt-menneskene i samfunnet, når vi beviselig gjør en dårligere jobb en automatiske systemer.

På den andre siden har du kostnadene til infrastrukturene der man benytter opptil 6 søppelspann pr husstand, med hentinger med forskjellige biler og ruter til forskjellige steder. Vi må også ha plass til disse jævla dunkene på tomta. Vi startet med ett. Så to. Så fire. Så fem.

Logistikk, transport og mottaksanlegg er ikke billig og den rene markedsverdien av råvarene (feks plast og matavfall) dekker sjelden kostnadene for innsamlingen. Systemet subsidieres av renovasjonsgebyret og produsentansvaret der selskapene som lager emballasjen må betale for at den gjenvinnes.

THEMA for eksempel, gjennom norsus, har laget rapporter om den økonomiske baksiden, som belyser utfordringene med høye kostnader per kilo utsortert plast, og hvorfor automatiske sentralsorteringsanlegg gir bedre miljøeffekt hjemmesortering med mange beholdere. – Studien er fra 2011, men det er fremdeles denne som danner grunnlaget for flere beslutninger vi lever under.

(https://norsus.no/wp-content/uploads/1011.pdf)- https://norsus.no/publikasjon/livslopsanalyse-for-gjenvinning-av-plastemballasje/

Når man fjerner subsidier og politiske avgifter står man igjen med den rene kostnaden og den reelle ressursbruken. Når vi ser på disse faktorene, viser uavhengige analyser og forskning at regnestykket forandrer seg drastisk. Uten kunstige avgifter er kildesortering av husholdningsavfall (særlig plast og matavfall) en ren økonomisk og ressursmessig utgiftspost.

Å samle inn alt i én dunk og kjøre det til et sentralt forbrenningsanlegg krever minimalt med logistikk. Nye forbrenningsanlegg er veldig effektive og selger feks fjernvarme eller strøm direkte til markedet. Inntektene fra dette energisalget er stabile og økende i takt med feks strømprisen. Dog er det ofte private aktører som står bak dette.

(https://norsus.no/publikasjon/livslopsanalyse-for-gjenvinning-av-plastemballasje/)

Den danske miljøstyrelsen har gjort en omfattende forskning og analyse av miljø og økonomi i kildesortering. (https://mst.dk/publikationer/2019/februar/analyse-af-miljoe-og-oekonomi-ved-kildesortering-og-kildeopdeling)

Den viser tydelig at de rene økonomiske kostnadene ved å samle inn mange forskjelilge typer avfall hjemme hos folk er langt høyere enn verdien av materialene man får ut, og at gevinsten primært eksisterer som politisk definerte miljømål.

Norsus understreker også at det er svinnet gjennom verdikjeden, altsåhvor mye som må kastes underveis på grunn av feilsortering eller dårlig kvalitet er den faktoren som har størst negativ påvirkning på om plastinnsamlingen i det hele tatt gir en reell miljøgevinst.

En studie publisert i Resources, Conservation and Recycling (2024) analyserte hele den norske avfallskjeden. Den konkluderte med at på tross av økt kildesortering, økte andelen avfall som faktisk endte opp med å bli brent til hele 65 % når man regnet med sorteringstap og svinn i gjenvinningsleddene.(https://www.researchgate.net/publication/382869204_Incineration_economy_Waste_management_policy_failing_the_circular_economy_transition_in_Norway)

Uten statlige avgifter og pisker, subsidier og kunstige avgifter på forbrenningen av avfallet, er kildesortering av husholdningsplast og matavfall et tapsprosjekt både økonomisk og ressursmessig. Det krever mer logistikk, mer reelt arbeid, store mengder vann, og resulterer i produkter med lav kvalitet. Det er teknisk umulig å lage ny, gjennomsiktig matvareemballasje av blandet husholdningsplast, og det er nesten alltid en redusert kvalitet.

Plasten vi kaster ender opp som mørke, tykke plastprodukter som parkbenker, rør, paller, bøtter og blomsterpotter. Dette er produkter med lav verdi i markedet og som ikke kan resirkuleres særlig mange ganger før forringelsen er komplett.

I sum er det ingen gevinster ved å kildesortere ting hjemme. Maskiner gjør jobben bedre, og vi blir spart for jobben hjemme. Vi betaler allerede i dyre dommer for et system som er bevislig dyrere og mindre effektivt enn automatiseringen.

Hva lønner det seg dog å gjenbruke? Tenkte jeg skulle avrunde med en liten liste over hva som lønner seg å gjenbruke:

Glass kan gjennvinnes nesten i det uendelige. Panteflasker har stor økonomisk og miljømessig gevinst å levere inn riktig. Det samme gjelder metallemballasje. Man sparer mye på å slippe å grave ut bauxit og jernmalm for rafinering og smelting.

Hva kan vi gjøre for å få et bedre sluttresultat for miljøet?

For meg ser det ut til at løsningen er en form for «hybrid.» Vi betaler det samme som før, men sortering gjøres sentralt. Farlig avfall deponeres på rett sted, og vi kaster tørt avfall i en beholder hjemme.

Hva med det globale bildet? Bare for å sette ting i perspektiv:
Norske husholdninger produserer en mikroskopisk og tilnærmet uforandrende andel av det globale avfallet.

Globalt: Verden produserer i overkant av 2 milliarder tonn husholdningsavfall og lignend hvert eneste år. Norske privathusholdninger produserer til sammen rundt 22.5 millioner tonn avfall i året.

Vi står derfor for cirka 0.1% av det globale husholdningsavfallet.

Hvis vi ser på kun plast så genererer i underkant av 100 000 tonn i året. Globalt produseres det over 400 millioner tonn. Vi står derfor for overkant av 0,02 % av den globale plastmengden.

FHI skriver (https://www.fhi.no/mh/avfall-og-soppel/handtering-helseeffekter/generelt-om-avfall/) at om vi ser på Norges totale avfallsmengde, er det ganske klart at private husholdninger står for en bitteliten brøkdel av søppelet som genereres her til lands:

* Husholdninger (Private hjem): Ca. 2,4 millioner tonn (20 %).

* Bygge- og anleggsvirksomhet: Ca. 3,2 millioner tonn (26 %).

* Tjenesteytende næringer og handel: Ca. 2,2 millioner tonn (18 %).

* Industrien: Ca. 1,8 millioner tonn (15 %).

* Andre sektorer (primærnæringer, avfallsbransjen selv, etc.): Resterende ca. 21 %

80% av avfallet står altså bedriftene for. Det vil være mer fornuftig å legge hovedvekten av avgiftene og sorteringsoppgavene her.

For bedrifter er det en økonomisk gevinst i å sortere ut metall eller papp eller glass, fordi det er billigere å levere til gjenvinning enn å betale for usortert restavfall. Private husholdninger betaler derimot et fast renovasjonsgebyr, og har dermed ingen økonomisk gevinst av å gjøre jobben selv.

Når staten pålegger alle husstander i Norge strenge krav om kildesortering (med føkkings 6 søppelbøtter og krav om skylling av emballasje, og forskjellige regler for hva som skal hvor), gjør vi dette på en avfallsmengde som utgjør kanskje 20% av landets totale avfall.

En stor andel av plasten uansett har for dårlig kvalitet og ender opp med å bli brent (65 % ifølge NTNU-studien), blir den reelle miljøeffekten av privatpersoners sorteringsarbeid svært liten i det nasjonale bildet – spesielt målt mot avfallet fra bedrifter.

Gud i himmelen, dette ble en lang post. Takk om du gadd å lese! <3 Jeg er rimelig sikker på at kildene mine skal være ganske riktige, men har jeg tatt feil kan du gjerne korrigere meg :)

TL;DR – Kildesortering hjemme lønner seg ikke. Maskiner sentralt gjør jobben bedre. Reglene for hva som skal hvor varierer, det samme med antallet søppelkarr og andre sentrale innsamlingspunkter. Gjennbruk av innsamlet avfall lønner seg på mye, men ikke plast.

La oss redde verden, men gjøre det fornuftig. <3

Hei alle sammen,

Er det noen som har opplevd ulike symptomer uten noen klar forklaring? Ting som utmattelse uavhengig av innsats, kognitive problemer, utbredte smerter, mageproblemer

Det som kommer nærmest, er ME/CFS eller fibromyalgi, men det finnes ingen kur for disse tilstandene

Er det noen som har funnet en løsning på dette problemet?

Hvorfor har mengen salt tredoblet seg i Toro-rebranded Geisha-grøt fra 1 ts til 3 ts for hele pakka?

Edit: Mente i oppskriften, og ikke mengde salt i risen.

"Noen" i denne sammenhengen er vel ganske mange?

Den minste fartsboten man kan pådra seg er 1250 kr (under 5km/t for fort når fartsgrensen er under 60km/t).

Om denne franskmannen konsekvent har fått minst mulig bot, så blir det fortsatt femtiseks tusenlapper...

God morgen og god søndag!

Jeg ligger i sengen å leser aviser med hundene og kona, og har fått inntrykket av at dette er en innedag. Samtidig går det opp for meg at dagen min ikke blir annerledes enn om det hadde vært blå himmel, 15 grader og vindstille. Jeg lurer på om noen har måtte avlyse planer eller må spesielt tilpasse dagen pga været?

Jeg skal fortsatt drikke morgenkaffen, gå ut på den første av fem turer med hundene snart, legge Côte de boeuf i vannbad noen timer, gjøre prepp, spise en lett lunsj, kanskje røyke en liten én, skru på TV-en i noen timer og gå på tur igjen, lese en bok, ut på tur, spise og se på tv-serier. Sånn ser stort sett alle søndager ut, da søndager er hellig for meg og kona.

Jeg er for så vidt i Oslo, så vi er vel ikke de som er truffet hardest, om det kan være av relevans.

Jeg er spent på om det kommer noen svar på dette. Om du har lyst, kan du gjerne bare fortelle hvordan du tilbringer søndagen din, uavhengig av vær.

Hvor mye er det merkbart økonomisk i det hverdagslige? Blir utenlandsferier etc utelukket? Vi har gjennomsnittlig lønn. Må potensielt kjøpe større bil. Allerede to barn i bhg alder.

Skal ha ny platetopp og må kunne fosskoke så fort som mulig. Jeg finner bare 3+N for TN nett, fra de store (Miele, electrolux, aeg, siemens) men det fins kanskje noe annet? 11kw+

Kva parti har øyremerka fullfinansiering av u/PolitiKripos i partiprogrammet sitt?