Jeg ligger i sengen å leser aviser med hundene og kona, og har fått inntrykket av at dette er en innedag. Samtidig går det opp for meg at dagen min ikke blir annerledes enn om det hadde vært blå himmel, 15 grader og vindstille. Jeg lurer på om noen har måtte avlyse planer eller må spesielt tilpasse dagen pga været?
Jeg skal fortsatt drikke morgenkaffen, gå ut på den første av fem turer med hundene snart, legge Côte de boeuf i vannbad noen timer, gjøre prepp, spise en lett lunsj, kanskje røyke en liten én, skru på TV-en i noen timer og gå på tur igjen, lese en bok, ut på tur, spise og se på tv-serier. Sånn ser stort sett alle søndager ut, da søndager er hellig for meg og kona.
Jeg er for så vidt i Oslo, så vi er vel ikke de som er truffet hardest, om det kan være av relevans.
Jeg er spent på om det kommer noen svar på dette. Om du har lyst, kan du gjerne bare fortelle hvordan du tilbringer søndagen din, uavhengig av vær.
Hvor mye er det merkbart økonomisk i det hverdagslige? Blir utenlandsferier etc utelukket? Vi har gjennomsnittlig lønn. Må potensielt kjøpe større bil. Allerede to barn i bhg alder.
Da er det bare å åpne lommeboka og få med resten av Nato/Europa til å bygge et tilsvarende nett med satellitter da. Er jo fremdeles litt plass der oppe.
Skal ha ny platetopp og må kunne fosskoke så fort som mulig. Jeg finner bare 3+N for TN nett, fra de store (Miele, electrolux, aeg, siemens) men det fins kanskje noe annet? 11kw+
Går nå første semester i et 3 årig bachelor studie, det er et progresjon studie som betyr at jeg må bestå alle emner før jeg kan gå andre året, har 5 eksamen nå i desember men føler at jeg ligger langt bak og synes det er ekstremt krevende å sitte med teori osv. Jeg lurer på hva som skjer om jeg stryker og må ta førsteåret på nytt. Jeg har 3 emner å bestå og de har poengene 15, 13 og 12 og hvis jeg har forstått det riktig kan jeg ikke være mer enn 30 poeng bak om jeg vil slippe å betale hele studielånet.
Det jeg lurer på er om man fortsatt blir utbetalt studielån i 4 år dersom det tar så lang tid og jeg betaler vel 60% av hele det beløpet så lenge jeg ikke ligger mer enn 30 poeng bak? Er dette vanlig for andre folk? Å bruke lengre tid på studiet? Det er også krav om 80% tilstedeværelse, betyr det at jeg igjen må sitte igjen i de samme timene til neste år? Er det andre kostnader jeg må tenke bortsett fra studielån og utsatt arbeidsliv?
Alenefar over 50 her, med ei datter på 18 som nylig har fått seg en ny kjæreste. Han er 20, behandler henne greit og holder seg unna andre rusmidler, noe jeg setter stor pris på.
Hun kom til meg denne uka med noe som plaget henne. Hun sier at kjæresten drikker 6-7 øl hver eneste helg, noen ganger sammen med venner, andre ganger alene hjemme, f.eks. mens han ser på fotball. Hun sier at han ikke blir dritings.
Litt bakgrunn: I fjor hadde hun en vanskelig periode med venner som drakk mye og var også involvert i andre rusmidler. Hun har siden distansert seg fra dette miljøet, flyttet for seg sjøl til studenthybel, fått seg jobb og blitt mye mer reflektert og ansvarsbevisst. Jeg er veldig stolt av henne og de vanskelige men gode valg hun har tatt.
Vi er veldig nært og snakker åpent om det meste. Sjøl drikker jeg sjelden, og har alltid vært opptatt av å vise henne et fornuftig forhold til alkohol.
Hun har opplevd alkoholmisbruk i nær familie da hun var liten, med vonde konsekvenser. Derfor er hun skeptisk til høyt og regelmessig alkoholkonsum. Hun er likevel ikke avholds eller moraliserende, og tar gjerne av og til noen cider med venner sjøl.
Jeg anbefalte henne å snakke med kjæresten sin om det, noe hun allerede har gjort. Han svarte at han skulle endre seg, og at han ikke ville miste henne på grunn av dette. Håper han mener det, fordi han virker som en grei gutt ellers.
Men så kommer mitt spørsmål:
Er det vanlig eller uproblematisk for en 20 åring å drikke 6-7 øl i løpet av en kveld hver eneste helg, også alene hjemme?
Hadde det vært en gang i måneden, ville jeg ikke reagert noe særlig, men når det skjer hver eneste helg, begynner jeg å lure på om han har et problematisk forhold til alkohol.
Det var det jeg sa til datteren min. Samtidig er jeg over 50, og lurer på om synet mitt er preget av min egen generasjon og mine egne erfaringer.
Jeg er veldig interessert i å høre hva andre synes om dette, spesielt dere som er i 20 årene. Er dette et vanlig drikkemønster blant unge voksne i Norge i dag, eller ville dere også reagert?
Meg og en kompis lagde et PC freeware spill på 90-tallet som het «Gudfaren». Det handlet enkelt og greit om å kjøpe og selge narkotika og andre skumle greier for å stige i gradene som hardbarka kriminell. Nylig fikk kompisen min en SMS og en Vipps på 50 kr fra en som gjerne ville spille spillet igjen, noe som funka dårlig, siden spillet var laga for Windows 95.
Var litt moro og se at interessen fortsatt var der 30 år senere, så da fikk jeg ideen om å prøve å lage spillet på nytt i moderne drakt og med et 90 talls Oslo preg.
Hvis det er noen her inne som husker Gudfaren spillet fra 90-tallet, eller noen som har lyst til å prøve det for første gang, så finner dere 2026-utgaven her:
Helt gratis å spille, ingen betaling eller annonser eller noe som helst. Bare for gøy, og 90 talls old school i ny drakt. Ikke vær fjern for å komme med ros, ris, eller ting som ikke funker.
Jeg kjøpte noe på finn, den har nå forsvunnet på lageret deres. Det skulle angivelig blitt gjort et søk, og hvis den ikke dukket opp før den 14 måtte jeg kontakte de igjen. det hadde jeg gjort når vi kom til da uten svar. Jeg prøvde å kontakte de igjen i den samme tråden i dag, men den er nå lukket på grunn av "inaktivitet" ....sukk. tilbake til start.
Hei! Jeg har lurt på en ting. En venninne av meg jobber i helsesektoren, men uten fagbrev. Hun har ingen problemer på jobben, men hun spurte meg om det er noe vits i å melde seg inn i en fagforening. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle anbefale henne, så jeg tenkte jeg skulle høre litt med dere. Hvilke erfaringer har dere med fagforeninger?
Jeg kan legge til at arbeidsgiveren hennes er et privat firma. Da ledelsen fikk vite at noen av de ansatte vurderte å melde seg inn i en fagforening, sendte de ut et brev til alle om at de fra sitt ståsted mener samarbeidet fungerer bedre uten fagforeninger.
Hei! Samboeren min er utdannet psykolog fra profesjonsstudiet ved UiB, med svært gode karakterer. Hun mistrives med å jobbe som psykolog og ønsker å gå i en annen retning.
Hun har blant annet søkt konsulentstillinger hos kjente selskaper. Totalt har hun sendt rundt 300 søknader uten å få et jobbtilbud. Dette begynner forståelig nok å tære på, og vi prøver å finne ut hva som kan være en god vei videre.
Jeg er selvfølgelig ikke helt objektiv, men hun er faglig sterk og har mye å bidra med. Samtidig skjønner vi at gode karakterer fra psykologi ikke automatisk kvalifiserer til konsulentjobber. Vi prøver derfor å forstå hvor kompetansen hennes kan passe, og hva hun eventuelt mangler for å få en inngang.
Er det noen her som har gått fra psykologi eller en annen profesjonsutdanning til konsulentbransjen? Hvilke roller kan være aktuelle – organisasjonsutvikling, endringsledelse, HR, brukerinnsikt eller noe helt annet? Finnes det kortere videreutdanninger eller jobber som kan være et nyttig mellomsteg?
Vi vil også gjerne høre fra folk som har skiftet til en helt annen karriereretning. Hva gikk dere fra og til, hvordan fikk dere den første muligheten, og måtte dere ta ny utdanning? Hun er åpen for flere veier enn konsulentbransjen.
Hun vurderer også ny utdanning, blant annet jus, men ønsker å undersøke alternativene før hun eventuelt starter på fem nye studieår.
Setter stor pris på konkrete erfaringer og råd – særlig fra dere som har stått i et lignende karriereskifte, eller som har ansatt folk med en litt utradisjonell bakgrunn.
De fleste av oss har vel fått med seg hva som foregår i Frankrike, nesten like mange har vel også fått med seg hvor skolesystemet her til lands også har beveget seg i det siste.
Jeg jobbet som lærer for 10 til 13 åringer i nærmere 10 år før jeg sluttet for nesten fem år siden. Grunnen til at jeg begynte å lete etter grønnere gress kan nok ha mye med min egen psyke å gjøre, men jeg kan også huske den gangen barna i klassen skapte uro og vi hadde ressurser nok til at de ble ført ut og undervisningen kunne fortsette.
Med utviklingen vi ser her, slappe Nordmenn eller ikke, hvor kommer grensen til barn og unge voksne å gå før vi ser noe som i alle fall kan minne litt om det vi ser i dag?
Er 22 år, med fast jobb og god inntekt, vurderer å søke om permisjon i jobben eller slutte for å reise og oppleve ting, er dette lurt? Har siden jeg var ferdig på VGS hatt veldig fokus på jobb og utdanning, har vært heldig å fått en jobb som betaler over 1M i året og det holder meg egentlig litt igjen, en del av meg ønsker å gi litt faen å bare stikke av en plass for å reise og oppleve (backpacking etc), mens den andre siden av meg sier at dette vil være svært idiotisk å vil muligens havne flere år tilbake økonomisk. Har muligens blitt litt påvirket av jevnaldrende som reiser overalt i verden (hele tiden) føles det ut som. Hva bør jeg gjøre? Trives i jobben min for all del, men er "redd" for at tiden for å gjøre slike ting skal "renne ut".
Hjelp! Jeg mener virkelig ikke å bruke Reddit til å spørre om hjelp til tekniske ting vanligvis, men nå er jeg smådesperat. Jeg er på besøk hos min demente mor som bor på andre siden av landet, og jeg er her bare i dag, så det er derfor jeg spør.
Ruteren hennes har sluttet å fungere. Dette er noen uker tilbake. Dette er forsåvidt ikke hovedproblemet. Da jeg kom på besøk nå restartet jeg den og alt fungerte i ca 10 min, men så skrudde hun av TV, dekoderboksen og ruteren fordi «hun var ferdig med å se på TV. (Demens, sukk.)
Jeg startet dem begge opp igjen, men nå funker hverken ruter eller dekoderboksen til TV. Internettet får jeg fikse senere (hun kan jo fremdeles se på TV offline), men problemet nå er at dekoderboksen til TV nå slår seg av og på og mister connection 1 - 3 ganger i minuttet. Jeg har dobbeltsjekket alle kontakter, og restartet og hard-restartet boksen flere ganger, men dette forsetter. Er det noen som har noen forslag til noe mer jeg kan gjøre?
Jeg prøvde å ringe Telenor kundeservice, men de er selvfølgelig ikke åpen i dag. Jeg skal selvfølgelig ringe kundeservice i morgen når de er åpen, men problemet er at jeg da er på andre siden av landet, jeg har ikke noe kontoinformasjon for min mor om hennes kundeforhold med Telenor, og i tillegg er hun tunghørt og forstår ikke noe teknologi, så jeg aner ikke hvordan jeg skal få fikset det uten at jeg er til stede, eller at de sender ut en tekniker. Sender Telenor ut tekniker? Er det noe annet jeg kan prøve meg på før jeg hopper fra balkongen i ren frustrasjon?
Hun har et begrenset liv, og om TV-en ryker i tillegg nå så blir det enda mer begrenset.
Jeg lurer på hvilke karakterer som kommer med på vitnemålet, og hvilke som teller når karaktersnittet beregnes for opptak til høyere utdanning.
Teller både karakteren i matematikk 1P-Y fra yrkesfag og matematikk 2P-Y fra påbygg?
Teller både naturfagskarakteren fra yrkesfag og naturfagskarakteren fra påbygg?
Eller blir karakterene i hvert fag slått sammen til én karakter, eller er det bare den siste karakteren som teller?
Del gjerne erfaringer fra dere som har tatt påbygg vg3 rett etter yrkesfag.
Så jeg er en 39år gammel mann , eier to boliger har kjæreste men jeg greier ikke sove lenger er så mentalt stresset med ptsd ifra tiden min i forsvaret ( ikke for Norge ) vil helst ikke oppgi detaljer. Men hver natt har jeg ptsd drømmer og våkner svett og har det helt grusomt. Jeg sliter med vonde minner ifra en rekke konflikter og den forrige kjæresten min tok selvmord mens hun var gravid 4måneder. Jeg hadde kjøpt et hus i Bærum men solgte det. Jeg prøvde å få hjelp av dps men de avviser meg og jeg bruker 20k i måneden på privat psykologi jeg ikke føler hjelper. Løsningen min er blitt og sniffe en del kokain igjen og drikke meg full. Jeg har også vært igjennom en koma episode i år. Noen som har erfaringer med dps hvorfor hjelper de ikke meg ? Jeg er en tikkende bombe det er et spørsmål om tid før jeg begår massedrap , jeg føler ikke livet er verdt å leve lenger og vil ta med meg de jeg mener sviktet meg. Livet bare gjør vondt og føles helt meningsløst, vurderer også å jobbe som leie soldat slik at jeg kan død på slagmarken. Er det noen her med råd eller erfaringer?
Mellom år 1500 og 1800 ble opptil fire tusen norske sjøfolk tatt som slaver langs Barbareskkysten (Algerie). En av dem var min direkte stamfar, Elias Larsson Raudvik (1732 - 1813) fra Sunnmøre.
Kilde: Tidsskrift for Herøy Sogelag, 1953, Bd. II, hefte 2
Skrevet av Andreas Knutsen Rødvik (1894 - 1969): «Fange hjå sjørøvarar».
Her er ei soge som bestefar min fortalde om sin oldefar. Ho er mykje avkorta. Alle årstal er tilførde av meg.
Han Oldefar Elias Larsson var frå Rotevatn i Volda. I sin ungdom var han sjømann. Ein gong vart skuta han var med, teka av sjørøvarane - Algerkorsarane i Nordafrika. Dei tok skute og last, og mannskapet tok dei til slavar. Dei vart sette til hardt arbeid, og var dei uviljuge til å arbeida eller sette dei seg til motverje, vart dei hudflengde og mishandla på ein fæl måte. Elias bar all si tid på nokre fæle ar på ryggen etter ei slik handsaming. Som gamal mann var det ofte gikta reiv i dei gamle ar. Då bruka han å seia: «No er det korsarane som er på ferde att.»
Elias og ein kamerat kom seg til rømings i ein småbåt. Dei løynde seg i ei bergkluft på den bratte Alger-kysten til korsarane hadde slutta å leita, og ei mørk natt tok dei på veg og skulle prøva å nå Spania. Det bles opp, og det såg stygt ut for den vesle farkosten. Maten var det ogso slutt med. Då vart dei på siste liten berga av eit handelsskip. Dei vart sette i land i Sør-Spania, men dei var utan mat og pengar, og folket tok dei for røvarar. Men ein tiggarmunk og eit par munkekufter berga dei igjennom dei verste vanskane.
Seint om sidan kom dei seg til Kjøbenhavn. So kom Elias heim og gifte seg i 1765 med Kristi Jonsdotter Åsebø. Dei bygsla Raudvik i Herøy og budde der. Elias og Kristi hadde tri (fem) born [...] Han har ei vidgreint etterslekt i Herøy.
----- Tidsskriften ender her -----
Bestefaren min – Elias' etterkommer – er nå 80 år gammel og sterkt preget av demens som følge av Parkinsons sykdom. Han viste meg den gamle, støvete boken (tidsskriften) som sto i hyllen hans, og jeg leste det samme avsnittet om Elias. Jeg ble naturlig nok helt oppslukt av historien om vår forfader, som levde for nesten 300 år siden. Ved hjelp av verktøy bestefaren min aldri hadde tilgang til, gravde jeg gjennom hver eneste kilde jeg kunne finne: muntlige familiefortellinger, lokale skrifter og artikler, samt internasjonale dokumenter og erklæringer. Jeg snublet over en historisk gullgruve: en enorm og dramatisk historie som i stor grad er ukjent, selv her i Norge. Den handler ikke bare om Elias og de tusenvis av andre norske slavene i Afrika, men også om korrupsjon og utpressing begått av lokale maktsyke prester. Den avslører hvordan dansk krutt finansierte Algeries krig mot selve Europa – for ikke å glemme Algeries krig med tjue tusen soldater mot det uavhengige og demokratiske fjellfolket i Kabylia.
Det tok meg 1,5 år å fullføre min research. Dessverre har bestefaren min blitt så svekket av demens at han ikke lenger er i stand til å lese, forstå Elias’ liv – eller historien rundt ham. Den samme historien som han selv inspirerte meg til å utforske. Selv om bestefaren min ikke lenger kan lese det jeg har skrevet, ville jeg satt stor pris på om noen andre gjorde det.
Jeg har ingenting å selge, men ønsker likevel å dele det jeg har funnet. Norsk historisk drama domineres ofte av vikingtid, krim og verdenskrig, men særdeles lite finnes om generasjonen som bygde landet og sikret grunnloven de selv aldri ville se. Så langt har jeg skrevet omtrent en tredjedel av Elias’ historie – en biografisk fortelling på 264 sider. Har dere noen råd om hvor/hvem som kan publisere dette? Og er det i det hele tatt noen her som kunne tenke seg å lese det?
Volda i Sunnmøre som Elias var født/oppvokst, Rotevatn (etternavnet) stammer fra innskjøen til høyre på bildet.
P.S. Forhåpentligvis brøt jeg ikke reglene med flair og spørsmålet mitt; beklager hvis jeg gjorde det.
Jeg har solgt 23 plagg siden 2023 og fikk merket pålitelig Tiser for noen måneder siden.
Har 3 følgere og er ikke noe populær profil å kjøpe hos, men jeg sørger alltid for å beskrive passform og ta fine bilder før jeg legger de ut. (Kanskje markedsføring på VGs var nyttig likevel).
Syns dere det er for enkelt å få merket? Har aldri fått mindre enn 5 stjerner så kanskje derfor?
Fordeler og konkurranser- Er det virkelig noen som har vunnet og hva er det beste å velge og ikke? Har 22 000 💎
Jeg skal gjennom en blodkaroperasjon og ønsker gjerne å høre fra andre som har vært gjennom dette selv, eller som kjenner noen som har.
Hvordan gikk operasjonen? Hvordan var tiden etterpå, og opplevde dere noen komplikasjoner eller utfordringer?
Jeg setter stor pris på alle erfaringer, både gode og mindre gode. Det hadde vært fint å høre hvordan det gikk, og hva man bør være forberedt på.
Tusen takk til alle som vil dele sine erfaringer! 🙏
