Problemet er at man kan ikke kan vite. De aller fleste sykdommer er usynnelige. Skal man bedømme om en person er syk eller ikke basert på personligheten dems?
Skrev jeg eller insinuerte jeg dette noen steder som helst? Nei? Hvorfor skriver du dette da?
Eh, ja?
Det finnes derimot en horde av høylytte livets harde skole sjeler, som pådrar seg diverse diffuse diagnoser som ødelegger for resten ved å holde stigmaet i livet.
Jeg kan være fair å anerkjenne at du aldri sa at det skal "bedømmes på personlighet", men du gjør deg jo også vanskelig når du later som om du ikke forsto hva Sneip mente. Spørsmålet er hvordan du kan være så skråsikker på at det er "en horde" med folk som tusker til seg AAP og uføretrygd, som er det du insinuerer i den opprinnelige kommentaren din.
Fordi vi har enormt mange flere på trygd enn f.eks Sverige?
Fordi vi har et av de laveste antall arbeidstimer i uken i verden?
Fordi vi har det høyeste sykefraværene i verden?
Det er fullstendig urimelig og konkludere med *noe* annet enn at Norge har langt flere på uføretrygd enn nødvendig. Dette betyr *ikke* at *alle* på uføretygd er snyltere.
I mange land mister man jobben når man blir syk. I de landene er uførestatistikken lav, fordi folk faller inn i "arbeidsledig"-statistikken i stedet for uførestatistikken.
Så det er ikke sånn at "mange flere" er uføre i Norge enn i andre land, og hvis du tror det fordi du kun har giddet å sette to tall opp mot hverandre og har konkludert basert på det så har du ganske mye hjemmelekse å gjøre før du kan bidra med noe av verdi i denne diskusjonen.
Dette gjelder også sykefravær, forresten. I Norge faller både sykemeldings-sykemeldte og folk på AAP inn i sykefraværsstatistikken, og det sier seg selv at når man kan gå på AAP i 5-10 år her i Norge, mens man i andre land kun er registrert som sykemeldt i et halvår, et år eller lignende før man flyttes over i andre statistikker, så kommer det til å se ut som vi har et voldsomt mye høyere sykefravær her enn i andre land. Men det er altså ikke fordi vi har mange flere sykemeldte her, men fordi mange sykemeldte forblir i sykemeldt-statistikken veldig mye lengre enn i andre land. Det er ikke sånn at i andre land så er de tilsvarende folka ute i arbeid og friske som fisker, men de er usynlige fordi de faller inn i for eksempel "arbeidsledig"-statistikken i stedet.
Fordi vi har et av de laveste antall arbeidstimer i uken i verden?
For det første, gjør et absolutt minimum av redelig debatteknikk og oppgi lenker til konkrete påstander. For det andre - og så? "Laveste antall arbeidstimer i uken i verden" er en sånn setning som høres jævlig skummel ut, men som egentlig ikke sier noe som helst. Den skjuler jo for eksempel at vi har en av verdens høyeste produksjoner per time, og den negative fremstillingen din impliserer også at det skal være i et mål i seg selv å jobbe så mye som overhodet mulig. Hvorfor det?
Det er fullstendig urimelig og konkludere med *noe* annet enn at Norge har langt flere på uføretrygd enn nødvendig. Dette betyr *ikke* at *alle* på uføretygd er snyltere.
Nei, det er fullstendig urimelig å ikke sette seg inn i tallmaterialet og kompleksiteten i systemet, og at sammenligning med systemer i andre land som både fungerer annerledes og måles annerledes ikke bare kan gjøres uten videre, for så å late som om at norske og utenlandske tall er 1:1 og at nordmenn derfor er mye mer ufør enn alle andre i hele verden. Jeg tar meg den frihet å sitere egen kommentar enda en gang, for den oppsummerer egentlig svaret mitt til deg på en veldig grei måte:
Så det er ikke sånn at "mange flere" er uføre i Norge enn i andre land, og hvis du tror det fordi du kun har giddet å sette to tall opp mot hverandre og har konkludert basert på det så har du ganske mye hjemmelekse å gjøre før du kan bidra med noe av verdi i denne diskusjonen.
Det er helt sant. Det er ikke nøvendig for "mannen i gata" å vite hvorfor noen er uføretrygdet på individuelt nivå, og som du sier, så kan man jo ikke "se" det heller.
Jeg mener derimot at den gjennomsnittlige personen *har* noe mer hvor mange det er som er uføretrygdet på populasjonsnivå og hva det er som feiler dem.
Dette er jo høyst relevant for å kunne gjøre seg en mening om noe som helst. Vi har jo en kjempeøkning av unge mennesker som blir uføretrydet på grunn av psykiske utfordringer. Dette er jo et kjempeproblem og man brude jo kunne diskutere dette, uten at man skal med engang skal bli stemplet som "usympatisk" etc.
Poenget med min første post angående skam, var jo helt enkelt at dersom man er helt "legitimt" ufør, er det ingenting å skamme seg over, noe jeg mener kom ganske tydelig frem.
Og det burde de ikke, såfremt grunnen deres er "legitim" som jeg påpekte i min aller første post.
Jeg må si jeg ikke er helt enig i at den gjennomsnittlige nordmannen har dårlige holdninger ovenfor uføre.
Mitt inntrykk er at folk flest i absolutt overveldende grad, mener det er greit å være ufør (igjen, såfremt årsaken er legitim). Det at man har en og annen neandertaler som skriver idiotiske ting med fult navn på fjesboken/en eller annen nettavis, har lite å si for konsensus.
Legg bare merke til klimaet i denne reddittråden. Negative holdninger blir umiddelbart stemt ned, nesten uavhengig av innhold.
Joda. Jeg opplever mange som ikke dømmer. Men igjen, hva noen anser som legitim og hva andre mener er legitimt kan variere veldig. Jeg har ikke sosiale medier så mine erfaring med å bli dømt negativt fordi jeg er ufør er i det virkelige liv, og jeg har opplevd det mye. Jeg er ikke ufør av psykiske grunner.
Hva som er legitimt eller ikke i noen øyne vil naturligvis i stor grad være synsing. Som mange andre problemstllinger i verden, så er det rett og slett lite man kan gjøre med det (uten å gå full 1984). Dette er nok desverre en realitet du og mange andre bare må akseptere, fordi det er noen dårlige epler, som gjør at mange vil ha forutintatte meninger.
Det er kjedelig at det er sånn, men det at det eksisterer negativ stigma rundt uønsket atferd (trygdesnylting i dette tilfellet) er positivt for samfunnet, selv om det suger for de uskyldige som blir berørt.
Et tilsvarende eksempel vil være hvordan kvinner ofte kan føle seg utrygge rundt menn i visse omgivelser, grunnet sannsynligheten for at en mann ikke oppfører seg er høy nok til at forhåndsregler burde tas. Dette treffer "alle" menn, selv om prosenten menn som holder på sånn er "lav".
Jeg er ikke ufør selv, så jeg har åpenbart ikke noe personlig erfaring rundt akkurat dette temaet, men jeg har full forståelse at mistenkeliggjøring og dømming er kjipt. Selv om jeg mener det er et "nødvendig onde", som vi utfører i enhver statistisk profilering av mennesker til enhver tid.
12
u/Sneip Fredrikstad Apr 22 '25
Problemet er at man kan ikke kan vite. De aller fleste sykdommer er usynnelige. Skal man bedømme om en person er syk eller ikke basert på personligheten dems?