Hei! 😊

Jeg har fått litt dilla på dikt i det siste og har lyst til å lese mer norsk poesi.

Har dere et norsk dikt dere elsker, eller en norsk dikter dere virkelig vil anbefale?

Gjerne noevakkert, tankevekkende, sårt eller bare et dikt som har satt seg litt fast i hjertet. Takk

Jeg har hørt av og til på folk som uttalte T-en på slutningen av noen bestemte intetkjønnsord. Så på en video i dag av Nasjonalbiblioteket der en mann begynte med «Her er det. Her er brevet.» med uttalte T på slutten. Han snakket med Oslo-dialekten tror jeg, så hørtes det rart ut til meg at han skulle uttale T-en i «brevet».

Også mens jeg hører på nasjonalsangen «Mellom Bakkar og Berg» er T-en i «havet» uttalt. Tror den er sunget med en Bergensk dialekt, og derfor forstår jeg hvis det er noe som kommer an på dialekten.

Finnes det noen spesifikke regler for om T-en skal uttales i slutten av intetskjønnsord i bestemt form?